Feiergebyrordning (gjeldende fra 01.01.2017)

Brannvesenet Midt IKS består av kommunene Lierne, Røyrvik, Snåsa, Namdalseid, Osen, Verran, Inderøy og Steinkjer. Alle kommunene har sammenfallende feieordning og gebyr.

Den 17. desember 2015 trådte ny forskrift om brannforebygging i kraft. Denne har medført endringer for feiertjenesten. Det er to forhold som vil slå direkte inn i feiergebyrordningen. Det ene forholdet er at alle fritidsboliger skal kartlegges og ha feiing og tilsyn, tilsvarende som en enebolig. Det har tidligere ikke blitt utført feiing og tilsyn systematisk i fritidsboliger i våre eierkommuner. Det andre forholdet er at all feiing og tilsyn skal utføres etter behov. Det har tidligere vært behovsprøvd feiing og tilsyn i eneboliger, men det har vært en minimums-bestemmelse om at det skal utføres feiing og tilsyn minst hvert fjerde år. Disse endringene medfører at feiegebyrordningen må endres.

  • 17 i forskrift om brannforebygging omhandler kommunens plikter med feiing og tilsyn av fyringsanlegg:
  • Kommunen skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverket* blir feiet ved behov.
  • Kommunen skal sørge for at det ved behov blir ført tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk*.

*Med byggverk menes det hovedsakelig boliger og fritidsboliger.

For feiing er det valgt å dele disse inn i to grupper. Kategori 1: Skorstein med høy sotdannelse/beksot. Kategori 2: Skorstein med lav sotdannelse. For tilsyn er det valgt å innføre en sats pr år. Intervallet for feiing og tilsyn er behovsprøvd. Det vil si at for eksempel en bolig normalt vil ha tilsyn hvert femte år, mens en kommunal utleiebolig (som gjerne inneholder risikoutsatte grupper) vil få tilsyn hvert tredje år.

Denne feiegebyrordningen omhandler kun boliger og fritidsboliger langs vei. Brannvesenet Midt IKS har definert at fritidsboliger langs vei maksimalt skal ha 10 minutters gange fra nærmeste parkeringsplass. Fritidsboliger som ligger utenfor dette tidsspennet vil ikke omfattes av denne feiegebyrordningen ennå. Når Brannvesenet Midt IKS har fått gjort erfaringer med feiing og tilsyn i fritidsboliger, samt fått kartlagt alle fritidsboliger utenfor vei vil vi komme tilbake til hvordan disse også skal inngå i ordningen.

Eksempel 1:

En huseier med en standard enebolig med en stk. skorstein med høy sotdannelse; vil etter de nye satsene betale kr 550,- i årlig avgift for feiing og tilsyn.

Eksempel 2:

En huseier eller fritidsbolig med skorstein med lav sotdannelse vil måtte betale kr 350,- årlig for feiing og tilsyn.

Prisene er inkludert merverdiavgift.

Etter at saken er behandlet i styret med innstilling til representantskapets behandling av saken, må denne oversendes alle eierkommunene, da satsene til selvkosttjenester må endelig vedtas av kommunestyrene i de respektive kommuner.

Feiing i kategori 1 og 2, samt tilsyn faktureres årlig med samme sats.

Hjemmel for innkreving av gebyr til dekning av lovbestemt feiing.

Brann-og eksplosjonsvernloven § 28, annet ledd, hjemler adgang til å gjennomføre gebyr til dekning av lovbestemt feiing og tilsyn. Forskrift om brannforebygging gjentar denne hjemmelen i § 17.

Kommunene må treffe vedtak om gebyrfastsettelse i henhold til forvaltningslovens §§ 38 og 39. Brann- og eksplosjonsvernloven og forskriften setter ingen begrensninger for kommunen til å fastsette størrelsen på gebyret, som for eksempel avhenger av type og størrelse på fyringsanlegget, eller på annen måte differensiere gebyret.

Selvkostprinsipp:

Gebyrfastsettelsen for feietjenesten er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen, og ikke brukes som skattegrunnlag. Dette innebærer at gebyret ikke skal dekke kostnadene ved andre kommunale ytelser. Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelse av utstyr til tilsyn og feiing, lønnsutgifter, bilhold, data- og kontorkostnader, samt utgifter til kurs, reise og opphold.

Saksbehandling:

Avgjørelse om fastsetting av gebyr regnes som forskrift, jf. Forvaltningslovens § 2, annet ledd, bokstav a og c, og Forvaltningslovens kap. VII ”Om forskrifter”. Dette gjelder både for engangsgebyr og årsgebyr. Kommunestyret skal behandle gebyrvedtak i henhold til Lov av 25.sept.1992 nr.107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), selv om kommunestyret har delegert all myndighet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven til en kommunal nemnd eller til brannsjefen.

Engangsgebyr:

Fjerning av beksot er en viktig del av feiervesenets forebyggende oppgaver for å hindre skorsteinsbranner, og er en del av det lovbestemte arbeidet. Arbeidet er så ressurskrevende, at dette er en oppgave som ilegges gebyr etter medgått tid.

Gebyr ved ikke utført feiing:

Gebyrplikten er normalt ikke knyttet til tidspunktet for når den enkelte feiing eller tilsyn gjennomføres. Det er fastsatt et prinsipp om at gebyr kan kreves inn, selv om feiing og tilsyn ikke er utført, dersom:

  • feier ved inspeksjon av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at feiing ikke er nødvendig
  • feier etter varsel og oppmøte på fastsatt dag, ikke har fått tilfredsstillende adgang til fyringsanlegget fordi eier eller bruker ikke har vært tilstede, og ikke har lagt til rette for sikker adkomst til fyringsanlegget, eller at signert svarslipp ikke er lagt frem

Gebyrfritak:

Forutsetning for gebyrfritak er at fyringsanlegget ikke er intakt, der ildsted og pipe er fysisk atskilt.